Beskrivelse
Odd Fredrik «Fezza» Ellingsen (født 27. april 1955 i Borge, Lofoten. Oppvokst i Bodø) er en multiinstrumentalist, plateprodusent, komponist, historiker m.m. Han er først og fremst kjent som et naturtalent på gitar, og da på alt fra akustisk klassisk gitar til elektrisk. Spennvidden fra klassisk musikk til heavy er noe av kjennetegnet.
I en kort periode på slutten av 1972 var han med i Bodøs første heavyband, April Morning. Tidlig i 1973, startet Fezza som roadie for Hammerfest-bandet St. Helena. Her fikk han etter hvert lov til å spille fløyte, pikkolo, rytmeinstrumenter og vokal. De laget låtene selv og ble omtalt som heavy i media, men kalte stilen sin for «kammer-rock». Etter at de ble oppløst slo Ellingsen seg ned i hjembyen Bodø og fikk med seg Willy Bendiksen og Bjørn Haldorsen fra det nå oppløste St. Helena, og de startet bandet Foppen, med Fezza på gitar. Som det gjorde de noen lokale konserter før de skiftet navn til St. Helena i april og flyttet til Oslo i mai, for å satse på en karriere. Haldorsen bestemte seg for å returnere til Bodø kort tid senere. I Oslo fikk det nye St. Helena bl.a. spille på Kalvøyafestivalen og de fikk gjort en demoinnspilling før bandet ble oppløst på nytt. En innspilling som ble gitt ut på LP i 1991 (og gjenutgitt på CD flere ganger, sist i Norske Albumklassikere-serien).
Etter at St. Helena var blitt historie ble Fezza med i spacerock-bandet Akasha, vinteren 1975. Her var han aktiv til våren 1975. Det varte kun en kort stund før det åpnet seg en mulighet for å bli med i det veletablerte bandet Høst, i juni 1975. Kort tid senere sluttet flere i det bandet og det førte til at Willy Bendiksen og Halvdan Nedrejord, som Ellingsen hadde spilt i lag med i St. Helena, ble medlemmer i Høst de også.
Som det turneres det flittig og de spiller inn Hardt mot hardt. Et album som av mange regnes som Norges første og beste heavyalbum (og er gjenutgitt mange ganger, sist i Norske Albumklassikere-serien). Av de åtte låtene er syv signert Fezza. Med det kom hans definitive gjennombrudd som komponist og tekstforfatter. Til tross for knallsterke prestasjoner på albumet og anmeldelser som geniforklarte bandet, uteble den kommersielle suksessen. Det førte igjen til krangel med plateselskapet, som vegret seg for å utgi deres tredje album. Et kompromiss ble inngått og to låter fra Hardt mot hardt, og låter fra deres første album samt noen uutgitte låter ble til Extra! Extra!.
Men i mars 1977 tok Fezza sin gitar og gikk videre.
Ellingsen og Nedrejord samarbeidet fra 1977 til 1980 som duo, der de brukte samisk musikk som utgangspunkt i sin musikk. De laget musikk for bruk i filmer, teater, plateutgivelser og lignende. bl.a. til den nyetablerte Sameradioen, Tanabreddens Ungdom og Piera Balto. En karriere Nedrejord fortsatte i kombinasjon med å være organist.
Balder var et Oslo-band en gang mot slutten av 1970-tallet og inkl. flere medmusikere fra bl.a. Akasha. Det var nok en forløper til FF (fortissimo/fezza files) Orchestra (1982-83) og senere Balder-kvartetten (1988). Balders opera er en rock-opera som Ellingsen skrev om Balders død, fra 1977 til 2022. Den skulle framføres med symfoniorkester, kor og solister. Dessverre kollapset dette prosjektet og ble aldri realisert. Allerede her viser Fezza at han hadde store planer og var ikke redd for å tenke «stort». Å få finansiert og organisert en slik opera hadde ikke vært gjort i Norge på denne tiden og ville ha vært banebrytende.
Tidlig på 1980-tallet vendte han hjem til Bodø igjen. Kort tid etter debuterte hans nye prosjekt; Nemo. De hadde en konsert i september 1981 med tittelen Høstlig space kveld. Deretter en demo året etter. Her finner vi Arve Heløy i lag med en rekke lokalt og nasjonalt kjente musikere. Låtmateriale fra denne tiden er å finne på flere av Løvetann sine album. Med soloprosjektet Kaptein Nemo fikk han i 1981, tilbud om å være med på en samle-lp fra det engelske selskapet Ebony med «Dies Illa». (En låt Fezza Ellingsen Løvetann har senere gjort to versjoner av.) På grunn av finansielle årsaker ble dette tilbudet aldri realisert. I stedet laget han en demo kalt Snøstjerne i 1982, som hittil ikke er utgitt.
Etter dette etableres ett nytt FF Orchestra i desember 1982. De gjør flere konserter før de sommeren 1983 blir redusert til en trio og oppløses i løpet av høsten 1983. Siden sommeren 1983 hadde Ellingsen samtidig spilt i Cobra, som var et av de mest etablerte dansebandene i Norge. Dette samarbeidet avsluttes høsten 1984 etter ca 50 konserter. Vinter/vår 1984 var Ellingsen involvert i gruppen The Bohemians (aka Bohemene). De gjorde en skoleturné med utgangspunkt i Orwells dystopiske roman 1984. Fra senhøsten 1984 til påsketider 1985 spilte han også i La Bohéme.
Senhøsten 1987 hadde han og Heløy en musikalsk forelesning om gitarens historie som de turnerte med. Den het Fra Kitharas til Les Paul, det er samme tittel som på Fezza sin doktoravhandling fra 1997. Sommeren 1988 var Ellingsen med å starte ett nytt band; Balderkvartetten. Nok en gang var Heløy en del av bemanningen. Ifølge et oppslag i lokalavisen i anledning spilling rundt om i Salten, sto det at de betegner sin musikk som «...blandet underholdningsmusikk som er lett å høre på.». I et annet oppslag betegner de gruppen som et sommerband. Med det la de i det at de skulle spille på somrene fremover. I denne perioden og til et godt stykke inn på 1990-tallet var ikke Ellingsen så aktiv på konsertfronten. Derimot brukte han tiden til å videreutvikle Balder-operaen, musikk basert på Jules Vernes Kaptein Nemo, et gitarhistorisk skoleprogram og et rekviem.
Etter en periode med musikkstudier blir han med i dansebandet Matchbox fra Gildeskål, 1991-92. Samtidig komponerer Fezza musikk til kommende utgivelser og framføringer. I tillegg er han aktiv i MIRA, et akademi for restaurering og bygging av musikkinstrumenter. Han er også involvert i Marmorkompaniet(sus), et selskap som konstruerte høyttaler-kabinett i marmor fra Fauske, med Seas-høyttalere. I 1994 kommer RaBalder, som viser seg å være en musikalsk forløper til det som skal bli Fezza Ellingsen Løvetann, med sin blanding av klassisk musikk, rock og opera. Her er Heløy med, i tillegg til en rytmeseksjon som var hentet fra det lokale funkrock-bandet Fresh Fruit.
Høsten 1998 starter Løvetann opp, og platedebuterer i 1999. Fra første stund hører man ekkoet av Fezzas lange karriere og mange inspirasjonskilder. Bandet består av de fire som skulle gjøre alle albumene. Heløy har vi allerede vært borti som medmusiker/vokalist i en rekke bandprosjekter. Heløy har i tillegg en lang karriere bak seg fra klassisk gitar og som visesanger, solo og i flere grupper. Harald Olaussen har bakgrunn fra flere progressive og mere straighte rockeband, og en periode i Blues Basement. Bård Toftebakk har bakgrunn i reggaebandet Irie Darlings, progrock, mer straight rock og trash metalbandet Garlikde`th. I likhet med Fezza hadde alle de tre andre en betydelig musikalsk kapital fra både utallige konserter og plateinnspillinger å vise til. Produktive som de er kommer det to album med dem i løpet av 1999. Først En dag som løve, så I løvens hule. Som alle deres kommende utgivelser kom de som CD-r og utgitt på Løwe Records, som var Fezzas plateselskap, i 100 eksemplarer. Alle er produsert av Are Simonsen i Hønsehuset lydstudio i samarbeid med hele bandet, utenom The Times, som ble til i Store studio. Alle komposisjoner på albumene er komponert av Fezza Ellingsen. Musikken brukte han til å tonesette tekster og dikt av en rekke forfattere, der D. H. Lawrence gikk igjen som forfatter på flere av platene. På I løvens hule kan man også legge merke til låten «Cattle Show», som er en låt fra Fezzas tid i Akasha. Begge disse albumene ble presset som en dobbel LP i Sverige på Research Records i 2002 som Fezza Ellingsen Dandelion: One Day As A Lion/ In The Lion's Den. Opplaget var på 300
eksemplarer og utgivelsen var mest av alt for et internasjonalt marked, derav bandnavn og titler på engelsk.
I 2000 kom så tredje og fjerde album i form av Ansikt til ansikt og Sfinks. Mens lokalpressen var litt uenige om deres tredje album, var de helt enig i at den fjerde var bandets beste album til nå. Planen nå var at Research Records skulle utgi den tredje og fjerde som nok en dobbel vinyl LP. Det skjedde dessverre ikke. Test- pressinger av tredje og fjerde album på vinyl eksisterer. Dessverre gikk primus motor for dette prosjektet, Torbjörn 'Tobbe' Hedström (1968-2011), bort før prosjektet var kommet ordentlig i gang.
Etter at deres femte album Øye for øye kom i 2001, fortalte Fezza i et avisintervju at de skulle komme med et album til i løpet av 2001. Etter det skulle de gjøre et slags Best of-album, basert på fansens favorittlåter. Deretter skulle de vurdere kursen videre. Ellingsen forklarer denne prosessen slik; «Jeg har et tredvetalls låter som henger sammen. Derfor føles det naturlig å se utgivelsene i sammenheng og sette en tidsramme for dem.» Senhøsten 2001 kom deres sjette album Løvehjerte ut. Her finner vi «Shivas Dans» en av flere låter med bandet, hvor teksten er signert Tor-Jonny Hansen (1953-97). En tekst som Hansen vant en diktkonkurranse med. I februar 2002 er de i studio og spiller inn to nye låter. De blir med på En duft av roser, som kom våren 2002.
Resten av albumet var med enkelte låter fra de første seks albumene.
14. november 2003 gjorde bandet endelig sin debutkonsert. Det skjedde på den legendariske klubbscenen på Sinus i Bodø. På den åpnet de med låtene som var tiltenkt å fylle deres kommende album Fugl føniks og deretter spilte de låtene som erfaringsmessigs er de publikum ville høre, deriblant låten «Sjøfareren», samt to låter, «Natt på havet» og «Storebror Suite», som ble fremført på den konserten. En tredje låt, «Skipper Graaes ballade», ble gjort ferdig i Hønsehuset studio. Disse tre låtene er med i denne boksen som det niende albumet. De to resterende låtene, «Gyldenløve» og «Alene», vil bli innspilt i 2025 i Store Studio, under bandnavnet Blåtann. I anledning konserten i 2003 uttalte Fezza til lokalpressen at «Det finnes ingen kommersiell tanke bak det vi gjør. Vi er fornøyd når vi har nok salg og bestillinger til å dekke utgiftene.»
Høsten 2002 kom Fugl føniks ut. I desember 2002 får endelig Fezza Ellingsen Løvetann litt kred for deres musikk og karriere i form av Bodø kommunes kulturstipend. Etter dette blir det stilt inntil deres andre konsert på Sinus gjennomføres 3. juledag 2004. I media forteller Fezza at låten «Storebror ser deg» fra deres neste album vil åpne konserten, bygd på Orwells roman 1984. På denne konserten er også Jøran Johnsen med i bandet. Albumet fikk tittelen Gyldenløve, men ble aldri fullført og dermed ikke utgitt. 7. januar 2005 spilte de på en støttekonsert for tsunamiofre på Rock Cafe i Bodø, noe som lenge så ut til å bli deres siste konsert. Overraskende nok stilte de 29. november 2013 opp på Sinus sine jubileumsdager. Dette ble deres siste konsert.
Ellingsen har cand.mag. i kunst og kulturhistorie, mastergrad i musikkvitenskap og studert musicology ved Universitetet i Agder. Sistnevnte avsluttet han med en doktoravhandling i 1997 om gitarens historie, utvikling og teknologi. Denne avhandlingen er i 2014 publisert som Fra Kithara til Les Paul. Til sistnevnte ble bandets siste album The Times innspilt og vedlagt. På det het de Fezza Ellingsen Dandelion og kvartetten var utvidet med Bjørn Haldorsen fra Foppen- og St. Helena-tiden. Innholdet i The Times er ifølge avhandlingen «...den praktiske delen av programmet. Det har som formål å reflektere den teoretiske delen.». Således er dette albumet forskjellig fra de foregående, da denne inneholder låter som inkluderer alt fra vise, country, klassisk, rock, jazz, metal og avantgarde. Denne ble utgitt som enkeltstående CD-r uten avhandlingen i april 2013, før den ble inkludert året etter i nevnte avhandling. Etter dette kom det ingen nye utgivelser.
Boksen inneholder følgende album:
I løvens hule (1999)
En dag som løve (1999)
Ansikt til ansikt (2000)
Sfinks (2000)
Løvehjerte (2001)
En duft av roser (2002)
Øye for øye (2001)
Fugl Fønix (2003)
Gyldenløve (2004/2024) - uutgitt
The Times (2013)
Live Sinus Bodø 2003 – uutgitt